Sanatçının Albümleri
Den Velsignede
2000 · albüm
Salmer På Veien Hjem
1991 · albüm
Stjerner i rennesteinen
1989 · albüm
Muggen Manna
1986 · albüm
Sjikaner i utvalg (eller Paus-Postens beste)
1982 · albüm
Sangen om de glemte
2020 · single
Så nær, så nær
2020 · albüm
Gud bevare landsbyen min
2019 · single
Sanger fra gutterommet
2016 · albüm
Frolandia - 17 Sanger
2015 · albüm
Hjemme
2015 · single
Innlandet Der Inni Meg
2015 · single
Avslutningen
2013 · albüm
Abrakadabra
2013 · single
20 av de beste sangene (Volume 1)
2013 · albüm
Big-5: Ole Paus
2010 · single
Paus synger Paus
2009 · albüm
Profeten
2008 · albüm
Vandringsvise
2007 · single
Den Store Norske Sangboka
2007 · albüm
Hellige Natt - Jul I Skippergata
2006 · albüm
Sanger Fra Et Hvitmalt Gjerde I Sjelen
2005 · albüm
Tolv Rustne Strenger
2003 · albüm
Benzer Sanatçılar
Alf Prøysen
Sanatçı
Lars Lillo-Stenberg
Sanatçı
Inger Lise Rypdal
Sanatçı
Jan Eggum
Sanatçı
Erik Bye
Sanatçı
Lillebjørn Nilsen
Sanatçı
Anne Grete Preus
Sanatçı
Halvdan Sivertsen
Sanatçı
Finn Kalvik
Sanatçı
Odd Børretzen
Sanatçı
deLillos
Sanatçı
Lars Martin Myhre
Sanatçı
Odd Nordstoga
Sanatçı
Gitarkameratene
Sanatçı
Jørn Hoel
Sanatçı
Tre Små Kinesere
Sanatçı
Trond-Viggo Torgersen
Sanatçı
Dance With A Stranger
Sanatçı
Jonas Fjeld
Sanatçı
Biyografi
Ole Paus har vel aldri passet tittelen nasjonalskald, til det har han laget for mye bråk og huskestue de siste førti-og-noe år som artist, poet og forfatter. Han har smekket oss over fingrene ved ethvert tilløp til bourgeoisie og selvtilfredshet helt siden debuten “Der Ute - Der Inne” (1970), og oppfølgeren, klassikeren “Garman” (1972). Senere på sytti-tallet kom en serie plater der Paus ikke bare revitaliserte den middelalderske nidvisen, han foregrep også internettets umiddelbare musikk-publisering; Paus-posten ble som oftest skrevet, innspilt og utgitt på under en uke, og inneholdt stort sett besk satire og harselering med navngitte kulturpersonligheter og politikere. En stund forsvant nesten poeten og kunstneren Ole Paus i all støyen. Det er et talende og ganske Pausk paradoks at "Mitt Lille Land" ble utgitt nærmest som et partsinnlegg i den mest polariserende striden i norsk samfunnsliv de siste førti årene: EU-avstemningen i 1994. Den gangen oppfattet noen sangen som bitende ironi, men det var i følge Paus selv aldri meningen. Og gjennom tjue års bruk har Mitt Lille Land rykket stadig nærmere side 1 i den Nasjonale Norske Sangboka. Herr Paus fører et propert språk. Han vet å lodde arbeidsomme, protestantiske norske ord med en vekt de sjelden har i sitt daglige virke som sakprosa og småsnakk i busskøen.