Jeg leste det i avisen her i går at Rhoderick Nielsen var blitt fem og tyve år Før han skar seg selv et dyktig sår om halsen Han var den helt perfekte ungdom og hans vei var han korrekt Og slike folk som du og jeg ble stubrukt Den gang han svingte seg i valsen Han var ung slik en pen ung man Som liten var han alles mødre stille trøst, Var Rhoderick med ble alle vanskligheter løst For Rhoderick hadde gudbring siden første gang man så han Alle hadde store planer klar for han. Mødrene fikk hjertet fedrene forstand. De brukte begge deler for å dytte han og få han. Han var ung slik en pen ung man Blant piker var han selve festen i hver fest, Han var et vakkert hjerte bak en vakker vest Og Rhoderick var den fødte sengehest det viste alle Han var så snill og god han skrev vist på et dikt Og yppet en gang om å fortsette med slik, Men da han først forsto så vippet han om med hele fallet Han var ung slik en klok ung man Og alle var på hans parti og sa han hva han skulle si til hvem og hvem Og hvem han skulle gå forbi og hvem han skulle gå foruten Så da nyheten kom var det ingen Som forsto hva man skulle mene eller tro. Men Rhoderick lå i sengen med hode av blod på puten Han var ung slik en pen ung man.