Bleke barn med tunge, mørke blikk, forvillet hår i sortinnrammet øye Støv i rommet, tyngende gotikk, dype toner, lyse, dystre, høye Fortrengt den egne, klare, frie tanke, gitt sin plass i de fordømtes kor Ingen hører barnehjertet banke, søstre kjenner aldri mer sin bror Spredte stemmer, luftig, iskald tone, risler gjennom blodet som av skrekk Vente på det stille, bare vone, av nattesangen snart blir båret vekk Hvitt og is i sprukken barnestemme, tomme blikk i kull og grånet sort Levende i mørkets egne gjemme, er ordene som sakte flyter bort Kjølig smeken mot en bøyet nakke, frysning kallet frem av barnesang Lar tonen gå, lar uredd blikket flakke i det kor som reiste seg av tvang Spredte stemmer, luftig, iskald tone, risler gjennom blodet som av skrekk Vente på det stille, bare vone, av nattesangen snart blir båret vekk