Jeg så best mellom linjene
Når jeg så nå-et med lommelyktlys mellom fingrene
Mellom blikkkontakt, spytørking, nattevakt
På broa motstrøms over elva i folkemengden av fotballdrakter
Midt mellom stoppesteder på 03;
Blikket fanga et sted mellom ute og vinduet
Husker ikke om jeg husker eller drømte det...
Vi ble virkelighets-protesterende
For om det umiddelbare er uholdbart,
Så fester man blikket lengre, innover, flakker videre
Husker ikke om jeg levde eller drømte det
I bakseter på vei hjem fra hjemmefester, kalde pizzarester
Husker ikke hva eller hvem som holdt ut hånda når jeg slukna
Støyet drukna, hørte James Blake-akkorder synge
Som kirkeklokker i Koss-headset på kalde høstdager
På dager jeg dagdrømte så hardt at jeg lettet...
I øyeblikk mellom blikkkontakt,
Samtaler sydd fast i for store vinterjakker og dårlige vennegjenger
Skjulte tastetrykk spydd opp på notatapper
Fra da hodet trykka som mest
Fra da ting som brant inni henda ble til vegger av tekst
Fra før vi dro på første fest da en kompis ble pumpa
Satt stille i bakseter,
Med en indre blanding av grining og latter
Kun synlig i metallvaier-nakker
På blå oppskrapa neglelakk ser tomme felter ut som verdenskart...
På blå oppskrapa neglelakk ser tomme felter ut som verdenskart...
I dette livet, c'est la vie-
Hallusinasjonen vi lever i
Så er det sant for evig tid
Du bli 'kke helt i egen by!
For den personen fra gamle dager
Og han du trodde at du var
Var aldri samme, egentlig...
Du bli 'kke helt i egen by!
Folk sier: For å slutte, få noe annet til å begynne
Det er når livet rakner at man teller vennene sine!
Og du kan ikke bare ete, vet du, du må drite også...
Det er lettere å få en drammenser til Las Vegas enn til Oslo!
Men husker du oss to, bungeejump'a nedi Hersonissos?
Blæsta Machine Gun Funk til fotballkamper, Corolla'en du kræsja
Da vi testet ecstasy på hjemmefest, i lånt t-skjorte
Derfor jeg snakker så fort, fordi jeg vet alt kan bli borte...
Jeg husker at jeg sa til deg: Vi sees på andre sia
For det var en sånn greie folka sa i byen før i tida...
Og halvsannheter finnes bare i alt som blir gjentatt
Selv om det vi fortalte oss sjæl, var ikke sånn i det hele tatt
Var et eller annet der noe mer enn prat, og virkeligere
Enn å ennå kjenne på den energien når jeg sier det, nå!
Åssen kan det nye bryte ut, når gamle tider?
Hvis tankene driver, hva er egentlig flyktigere enn ord?
Å gjenerindre minner inn i enderim og rytmer
Mens ettermiddagssola skinner på togskinner og grafittier
Nostalgitrippenes virkelighet i gatelykta, flikker?
Du trenger ikke å høre til, hvis du har noen som lytter!
Du må ikke å føle ensomhet, for å være alene!
... i januarregnet, på badegulvet hos deg, balle steine
Den eneste ekte lykkefølelsen, er den på andres vegne
Og greia med det man prøver å få til, er å feile!
Vi dreiv å utforsket med å skape noe utenforskap
Men uten at vi klarte å se brostein, bygeskyer, teatret
Motorvei, ei kjæreste, sola; stikkelsbær i Dietrichs gate
For bare fortauskanter, bensinstasjonen, sykkelsti og tåke?
At det jeg trodde var hele verden, bare var en stemning
På 05-bussen med Discman og det albumet til Ken Ring
For evig og konstant er bare alt som er i endring
Ting du ikke klarer å gi slipp på, gror fast i deg som en fortelling
Så snakk for deg sjæl om alt du ikke kan for andre
Samme solar plexus-bensina brenner i oss alle!
Urealisert potensiale vil for alltid være hemmelig
Og det du projiserer, speile deg igjen, uendelig!
Som når vi tenner røyk på byen med ei gammel flamme
Lighter-flikker; monkey fucker siggene littegrann
Så Lucky Menthol glow-worms blir til morild i nedi vannet
En dag vil alle fantasiene forvandles, og bli sanne!