Skitten snø i grå forfalne gater Byens droner, livløse fjes Stanken av piss fyller mine lunger Jeg vender meg i avsky Smaken av sykdom vokser i min hals Apatiske blikk fra bitre øyne Røsten presenterer seg i form av falne løv Og alt grønt falmer Et hav av tapte liv, overfyller byens gater Et lys sluknet, kvalt. Evig fortapt i skittent regn Og jeg vil slippe taket, om jeg ei kan kjempe For i meg visner håpet, om igjen å kan føle Visne trær i hovledstadens parker Tomme sprøyter pryder kongens eng Frostrøykens tåke forlater min pust Mens jeg skuer nattens inntog Favnet inntil evig vinters barm jeg visner Scener fra en annen tid Spilles gjennom tankene Foran meg jeg skuer anger Minner fra et annet liv Og jeg vil slippe taket, om jeg ei kan kjempe For i meg visner håpet, om igjen a kan føle Enda nå tenker jeg tanken