Visst ble hun eiet, om bare denne natt Da fullmånen glitret i havet Da Peter Severin tok sin pensel fatt Og bølgene hvisket så stille En vandrerske som stopper og klapper sin hund Fullmånen glitrer i havet Visst blir hun eiet, om bare denne stund Når bølgene hvisker så stille Himmel og hav, hun er vakker Hav og himmel, hun er din Himmel og hav, hun er vakker Hav og himmel, din ruin Hun løfter sitt hodet, lar blikket gli mot øst Fullmånen glitrer i havet Derfra skal han komme, han som skal gi trøst Har bølgene hvisket så stille De nordiske svaner fløy over Kattegat Da fullmånen glitret i havet Visst ble hun eiet denne underlige natt Da bølgene hvisket så stille Himmel og hav, hun er vakker Hav og himmel, hun er din Himmel og hav, hun er vakker Hav og himmel, din ruin