En natt jeg lå ute Under den glittrende himmelen En rastløs sjel I et ukjent terreng Jeg lå der og følte meg elsket av vinden Den kysset meg varsomt Igjen og igjen Elsket av vinden Med mine egne tanker Elsket av vinden Med mine selvvalgte ord Du min kjære Du var mitt anker En reddende engel Så øm og så god Jeg er en flyktning På stier veier I et nettverk av frihet Fylt av grenser og tvang Men min selvrespekt den Er det kun jeg som eier Og jeg snur ikke nå Nei ikke ennå en gang Men ennå så bærer jeg Drømmene i meg Og håper og tror At de aldri tar slutt Men du, du fanger meg inn Hver gang jeg ser deg Og jeg blir bundet av løfter Jeg skulle ha brutt