Langs landeveien Tjente jeg til daglig brød Og spredde lidelse og død Og mang en ungmø måtte bøte med sitt liv Og mang en lensmann Har forblødd seg på min kniv Som fredløs ble jeg hengt i 1783 Men er levende fordet Som sjømann var jeg Som født av stormfullt hav Nå har det blitt min grav Vi gikk med fulle seil Med kursen for Kapp Horn Plutselig befant vi oss midt inni en syklon Jeg ble skylt over bord og sjøen slukte meg Men ennå lever jeg Jeg var arbeider Var med å demme opp en foss Da grunnen sviktet under oss Jeg mistet fotfestet og kjente at jeg gled Langsomt ut mot kanten Og falt hundre meter ned I min egen gravstein av betong Har jeg søkt ly Men ennå lever jeg I et romskip I det endeløse rom Sitter jeg og fabler om At på den andre siden Kanskje sjelen min får fred Eller kanskje Kun et regndrypp ut av himmelen Jeg vet ikke, men Snart kommer jeg igjen