Det var en gang, det var et sted Den røde sola hang og stirra ned På ei ødemark av stein og grus Og ei smadra dør i et åpent hus Og den svarte elva rant forbi Og den svarte elva rant forbi Det var et åpent hus, et skjulested Og en drøm som dirra og la seg ned To munner lå med samme pust På et teppe av sement og rust Og den svarte elva rant forbi Og den svarte elva rant forbi Og sola har en lang vei å vandre Og sola brenner inne med hva den ser To skikkelser sank i hverandre Så skiltes de og møttes aldri mer Det var en sulten drøm og langsom ild Og en håndfull drifter som gikk seg vill Og noen ord som falt blant stein og grus På et nakent gulv i et åpent hus Og den svarte elva rant forbi Og den svarte elva rant forbi