Når Gildehallen ligger taus, og hele verden sover,
Og faklene er blafret ut, og gruens ild brent ned,
Da er det godt å være narr, når narrens plikt er over,
Og bare natten venter meg, med stjernelys og fred
I stjernelyset venter óg en ferjemann med leiet,
Men jeg kan ikke gå så fort på mine gamle ben.
Jeg bærer narrens strengelek, mer har jeg aldri eiet.
Samt rim og regler som ble født på mang et milestein.
Jeg sang om håp og kjærlighet, og felte nok en tåre,
Men håper den rant usett bort i narrens skjeve smil.
Når elskende gikk meg forbi, med tim-og-tei i håret,
Men blinde blikk for veiens skjulte smertetunge mil.
Her red de høyvelbårne fram, her krøp de små og svake,
Men tagg om brød, men drakk jo titt av pilegrimskildens vann.
Her grinet avhogd opprørshodet hånlig fra sin stake,
Og spottet med sitt kraniesmil hver jorderiks tyrann.
Her så jeg krigsfolk dra forbi, og hørte klirr av sporer,
Mens lanseknekter trampet takt, og skjøgefølget skrek.
Nå ligger hærens glemte lik, og gjødsler fjerne jorder,
Der bondetøser nynner, mens de sanker gylne nek.
Men glem i går, hør fergemannens Final call; Vi farer!
I denne stund fra jorden, kom, den siste ferje går!
Se verdensrommet venter oss, med sine stjerneskarer.
Ja tenk hva vi kan høste, hvis vi aner hva vi sår.
Og menneskeheten styrer til, det ordnes kø med arken.
Se styresmakta entrer først, som styresmakter flest.
Så følger alle troens menn, til siste patriarken.
Det blir visst disputas på mars, om hvilken gud er best.
De presser på, de skriker, sloss. Der slapp man inn den siste.
Jeg tror det var en magedanserinne fra Beirut.
Og noen roper Sorry, Sir. de sto på venteliste,
Men blir nok siste menneske på jorden, gamle gutt
Det siste menneske på jord, den jorden som vi skjendet.
Jeg kneler ned og stryker ømt dens varme, mørke mull.
Min narretid er over, mine gamle øyne blendet
Av gledens tårer, og av solens første stenk av gull.
Så bli her. Den siste ferje stiger opp og fjerner
Vår heles slekt og venner. Hei!, jeg vinker trygt farvel.
For det fins narrer nok om bord, når slekten mellom stjerner
Skal tumle rundt og søke det de mistet her: seg selv
For det fins narrer nok om bord, når slekten mellom stjerner
Skal tumle rundt og søke det de mistet her: seg selv