Jeg hiver rævva ut av senga, men jeg snuble og slår meg. Jeg sprekker hodet og det er da det slår meg. Og leve er ikke for tinga jeg prøver å gjøre, Møter meg med harde tak og kaster meg i søla. Det er motstand i alle ting jeg finner på. Og for det meste er hverdagen min tung og grå. Men leve gjennom det og bite tenna sammen. Tenna knuser ikke, det er ikke lett å gjøre hverdagen betraktelig. Det skjer nå det er tid, Laget bare sier røm det er strid. Jeg ser håp, jeg ser tid. Tingene som gjør oss til strid. Jeg smiler, bremser ikke. Bretter armene opp, for denne drømmedama mi, At hennes latter er topp. Hun ser oppover brillene, Smiler og bryter ut den latter'n som smitter, Alle mennesker som sa at landet finnes ikke. Jeg er sikker på at dama så jeg hadde glimt i øyet, Har sikla lenge etter dama som jeg ser i drømmer. Jeg skjønner nå at hodet brakte meg på bedre bølger. Jeg tar meg bedre følger. Det skjer nå det er tid, Laget bare sier røm det er strid. Jeg ser håp, jeg ser tid. Tingene som gjør oss til strid. Jeg ser en liten sjangs for at det går. Vinteren er over, det er vår. Hun ga meg mye mer enn hun vet. Hun snudde livet mitt med ekte kjærlighet. Det skjer nå det er tid, Laget bare sier røm det er strid. Jeg ser håp, jeg ser tid. Tingene som gjør oss til strid. Det skjer nå det er tid, Laget bare sier røm det er strid. Jeg ser håp, jeg ser tid. Tingene som gjør oss til strid.