Kjære dagbok, jeg har ting og tang og si For det første er jeg møkk lei at ting skal ta tid Jeg snakker ikke spesifikt om en konkret ting Jeg bare kaster utpå metervis av det jeg vil si Om mine meninger betyr no, er egentlig ikke viktig For egentlig er hvert problem vi lever gjennom fiktivt Egentlig er det vi ser som virkeligheten vår Bare virkelig for oss selv, fra den vinkelen som vi står Dine og mine øyne, de har aldri sett det samme Selv når du er inntil meg og deler samme varme Opplevelsen av det som skjer er vannringer i vannet Så det vi tenker, ser og vet kan aldri bli det samme Og det jeg ser fra vinkelen min Er vakrere enn nordlyset over vintertind Vakrere enn sollys gjennom prismeglass Men fra hennes vinkel er det hvitt og svart Jeg ser det inni øya hennes Prøver å gjemme seg for skyggen sin For prøver du å snu deg vekk fra speilbildet Vel, i speilet ser man ryggen din Hu ser det inni øya mine Prøver å gjemme meg bak smilet mitt Jeg prøver bare å gjemme meg for speilbildet Yeah, men i speilet ser du ryggen min