Vind fra etterlivets vintergjall Strøyk lett mot kinn Årelangt tilbakeblikk stod ved dør Siste fase tok steget inn Retorikkens tanketog Storma løpsk i regressive spor Tida Stedan Ordan Øyan Ingen Andre Pleia Syndan Frys sakte ihjel Kvilepuls i siste dager Liv ført i lykke og latskap Ingen sjølransakelse før no På siste streng, den siste tone I oppgjørets time Va angern over det usagte størst Tida Stedan Ordan Øyan Ingen Andre Pleia Syndan Frys sakte ihjel Surkle fram et siste forsøk Den siste høstvind På leit etter ører Som ikke e døv Når siste løv har falt Når siste ord e talt Forblir det usagte usagt Forsvinn i alt