Jeg går imot strømmen, tung i steget Aleine i stormen, motvind mot kropp Risser i runer, byr opp til kamp Viser til motet, det som forsvant For mosen har oss dekket Og høye hus som lokk på grav Vårt modige lys er svekket Han sitter og venter med brukken stav Selv jernet blir bøyd Når varmen blir for nær Ord viskes ut ifra sinnet Og ny eter drypper på tunge Jeg vil holde det beger Ta imot hver giftige dråpe Utfordre dem av eiter Forstumme deres tomme ord Med Wynnfor en ny vår Med Tyrfor vårt mot Og Odal for vår arv RaunijaR