Da jeg krøp fjellstien inn i mørket Og det ulte høyt i natten Jeg bøyde meg over det tause vatnet Og gjenspeilet at gud endelig hadde forlatt meg Med sølvblanke fingre så jeg ondskapen i mitt ansikt Speilet av det skinnende månelyset Og det ules! Ta livet av degta livet av deg Brennende hevet en djevels skygge seg over meg Og så rett inn i min sjel med krystallklare øyner Og jeg sank bedende ned under jorden Nedned under den mektige stjerne hvelvingen Og da jeg tru inn i den skumrende natten Med det ondes skikkelse i meg Ble jeg omsluttet av nattens stillhet Da jeg lå under nattens himmel Og jeg betraktende daude hen Forsvant all den angst og dypeste smerte Og min sorte skygge løftet seg Strålende i mørket i sart sang