Det var natt, kapteinen sto ved sengen til guttene Dere må stå opp nu guttene mine De skjønte alt, kledte seg stille på Spurte ikke om noe Min elskede Maja, jeg må si det Herren tar deg snart til seg Det gikk et rykk i henne, så døden Så tok hun seg sammen og smilte litt Ville du gjerne leve Ja hvisket hun jeg skulle gjerne skulle gjerne leve Jeg skulle så gjerne leve Skulle hun da virkelig dø i den siste halve timen Følte hun seg jo nesten lettere enn før Smertene var vekk Hun forsøkte å reise seg opp Peket på lenestolen som sto ved siden Jeg vil så gjerne sitte oppe hvisket hun Hvor underlig hun følte seg Værelset var anderledes Sett som gjennom et slør Det var bly i lemmene hvor trett Det gikk et rykk i henne, så døden Så tok hun seg sammen og smilte litt Ville du gjerne leve Ja hvisket hun jeg skulle gjerne, skulle gjerne leve