Hva han hvisker når han hviler ved din side svøpt i duften av ditt lyse hår Og gjemt i dine sansers mørke prakt Hva hans hjerte roper til deg Hva der toner gjennom luften Skal du gjemme, tro og glemme mest av alt hva han har sagt Og han lyver ikke for deg når han hviler ved din side Når han kysser dine øyenår og synker mot ditt skjød Når han brenner ord imot deg som du aldri skulle vite Når han løser alle lenker av sin lengels unge glød Du skal bare ta imot det som et lite dyr i livet Het av glemsel, stum av lykke Ved at gro og være til Du skal åpne deg og grådig drikke alt hva han har givet Du ska tro på det han hvisker i det korte stumme spill Men natten er til ende Og de pikelige krefter Ikke mere når han sanser skal du skjule deg igjen Skal du glemme han hvisket Hva han gråt og lengtes efter Hvis det gjør deg ondt at minnes skal du glemme det igjen Men det i sandeste i verden Skal du vite er hans stemme Når han hviler ved din side Når han er deg ganske nær Hva hans hete lepper hvisker Skal du gjemme, tro og glemme Det livets dype åndedrag er drøm og stjerneskjør