Hør Ellen hør i fall du vil Stig ned på tømmerflåten Så legger jeg med siden til Og så går du i båten. Seg rører ei, den minste vind Og alt er tyst og stille. Om litt så blir det måneskinn Og det er ei så silde (= sent, uttales sille) Ser du det store liljeblad Det store bleke blanke. Det ankrer her og vet du hva Det samme gjør min tanke. Den var på vandring, var på vei Men kom dog ingen vegne (uttales veine) Bestandig ankrer den hos deg Fra alle jordens egne (uttales eine) Og båten glider mere lett Når man er to i båten. Og livet glider mere lett Når man er to i gråten. For hvert et ord i måneskinn Når hvert et råd er dyre. Og jeg skal alltids saktens ro Hvis bare du vil styre. Ja jeg skal alltids saktens ro Hvis bare du vil styre.