Dypfryst pust rimer i hånden min Februar natten fryser i månne skinn Tråkker over lik for og komme inn Opptint faker varme som sommervind De jeg tråkker over fryser fotsatt Det ekke sann jeg er oppdratt Slange en slant i pappbanken hans. Lukket øynene og leke opptatt Tragedien i nitimen er Allerede glem i titiden Co2 en som gir stemmenbandlys Har helt glemt den sosiale istiden Kjærlighet nok til etter mæle ikke Klem enna levde Levenet selv sirener er småtøy Når jeg kveles av Frostrøyk Natten er stjerneklar Månnen holder deg våken Så en fjern stjerne falt Gjennom frostrøyk Gjennom gjennom frostrøyk Natten er stjerneklar Månnen holder deg våken Så en fjern stjerne falt Gjennom frostrøyk Gjennom gjennom frostrøyk Det føles som om gud tester meg Prøver og knekke meg Legger press på mine skuldre Stresser meg Kun et skritt foran er en bedre meg Stjerneskuddene på Himmelen viser vei Derfor løper jeg over sju blåner Null søvn holdes våken av fullmånen Såret men trenger ikke Smile en tåre renner nedover Kinnet Sender positiv energi ut i kosmos Karma harmoni De depressive tankene som Henger i er som dis på Bakken og blir til enderim Månen slåss med ett gatelys Er en ny morgen nå Har hatet fryst Vi vinner slt en vinnernatt Er som frostrøyk over åpent hav Natten er stjerneklar Månnen holder deg våken Så en fjern stjerne falt Gjennom frostrøyk Gjennom gjennom frostrøyk