Forkullet åsyn speiler døden i ditt land
I mørke øyne speiles pesten i ditt indre
Svartadaudir
Digerdød
I min ånd lider verden nød
Smitten lar seg ikke stanse
Dauden i den andres ansikt
Mitt budskap får feste
Mistro til den neste
Fiendskap, mistenksomhet
Med kost og rake rives verden ned
Frihet svinner alt fanges i mitt nett
Redsel erstatter mannevett
Døden rammer tilfeldig
Frykten hersker eneveldig
Ødegård
Øde land
Forkullet landskap
Skog i brann
Din time kommer jeg skal ikke drøye
Frykten i den andres øye
Ødegård
Hauglagt håp
Din siste time
Dauden rår
Plutselig er døden her
Fra en som engang var deg kjær
Angsten lar seg ikke døyve
Frykten i den andres øye