Hør, det hveser Gjennom kjerr og kratt Se furuskogene omriss Mot månens bleke natt Før den falmer i et skimmer Der morgentåke sakte stiger opp Som drømmevev fra elv og vann, og myrer I hjertet av en furet, værbitt kropp Men la deg ei forføre av dets ynde Mangt et myrlik falt for vever huldresang Om du så søkte rike harmonier Spiller her kun ensomhetens monotone klang Lik et rovdyr sakte temmes Men aldri eies fullt og helt For sønnavind og lovord fra det fjerne Er vårt sinn og hjerte delt Se deg aldri mer tilbake Din tid har kommet for å dra Se deg aldri mer tilbake Nå vet du hvor jeg kommer fra Som marg igjennom telers knokler Strekker seg fra bukt og fjord En egenrådighetens folkesjel Mot fjell og vidde der i nord Så la deg ei av sindigheten kverve Det er bergvegg mellom oss du ikke ser Reis så som gjest igjennom riket Her inne er der ikke plass til fler Se deg aldri mer tilbake Nå som du vet hvor jeg kommer fra Fra fjordgap, gjennom vinterkledde skoger Over tindens kalde, nakne topp Med en puls av srtridig vilje, banker Selve hjertet i en furet, værbitt kropp Telemark Telemark