Det regner ute. Store dråper banker på ruta,
Som de vil ha meg med å leke der ute.
Men d'er årevis siden jeg lot dem lokke meg med seg
Jeg vi'kke danse i regnet og kjenne dråpene i fjeset-
Vil bare låse igjen døre. Sitte alene og lese
Selv om j'er omgitt av mennes'ker – j'har aldri følt meg så ensom
J'har satt alle til side og klart å skyve dem fra meg.
Latt meg selv få være den som skulle lyve og bedra meg.
Og nå er humpen i veien fått vokse opp til ett fjell.
Nei, man blir aldri så bedratt som når man lurer seg selv.
Og etterpå når man skal løse opp i floka man lagde
Vil ingen ta telefonen på grunn av rotet man skapte.
Alle de som har prøvd underveis å hjelpe har gitt opp.
De har blitt skuffa så ofte at de er borte for godt.
For du har lagt over skylda og vendt alt sinne mot dem,
Fordi det føltes så feil å sku' være sint på seg selv
Det var ikke sånn her livet sku bli.
Æ drømme mæ bort til ei anna tid,
Men åran dæm går, så æ bare tar det æ får
Det var ikke sånn her livet sku bli.
Æ drømme mæ bort til ei anna tid,
Men åran dæm går, så æ bare tar det æ får
Snøen faller i krystaller mot karmen,
Som om den helst ville inn til deg for å ligge i varmen.
Og holdt deg med selskap i senga, pakket deg inn,
Funnet fram til problemet og bare dekket det til.
Men du vil holde den ute. Lar den smelte mot ruta.
Er blitt så vant til at magen er knyta opp i en knute.
Selv om du b'ynner forstå. D'er like greit å løse det nå.
Hvis du lar snøen begrave det, vil den smelte til vår'n.
Så ikke skjul det, ikke la det få vente.
Nei, ta tak i det nå og så lar du snøen få smelte.
For jeg veit du kan klare det og jeg veit at du vil.
Hvis du prøver er det ingenting du ikke får til.
Nei, gi slipp på de tankene om at ingenting går.
Ikke vær pessimistisk for faen, snart er det vår.
Da kan du leke i regnet og se tilbake på nå
Og være glad for erfaringa du tok med deg i mål.
Det var ikke sånn her livet sku bli.
Æ drømme mæ bort til ei anna tid,
Men åran dæm går, så æ bare tar det æ får
Det var ikke sånn her livet sku bli.
Æ drømme mæ bort til ei anna tid,
Men åran dæm går, så æ bare tar det æ får