Blod og ild slører til ditt syn Helt alene i skogens bryn Dødens rall Vitne til frenders fall Himmelregnet, rødt og varmt Sagnet blekner mot det du fant ættens vann Har rent ut ved dyrets tann Rundt deg har ingen engler våket Ingen frostrøyk fra frenders åpne gap Knel ned og rop på din skaper En annen hånd når deg først Styggedommen som sov her Slumrer ikke mer I din kamp for den ene Falt du her, forlatt Luften klemmes ut av dine lunger Ben mot ben til hvert av dem gir tapt Panisk speider du etter lyset Som finnes ei i trollets kvasse gap Smerteskrikene blir dempet Verden falmer ut Gråt din lengsel for lyset Alle menn tar slutt