Du prøva å få tak på det, finn ut ka som
Ligg og lura bak alt det som du e blitt fortalt
Du trur du kommer nærmere et svar, en dom
Du ser dæ rundt, du finn ikke veien tilbake
Og veien videre synes å vær så altfor lang
Det e så altfor mye du vil forander
Blant løgnera og hyklera og sjølgod tankegang
Tar du på dæ ansvaret for alle andre
Samvittighet og kvala og et håp om å bli trudd
Om bare du kunne bli som dem som snur sæ bort
Og slapp å kjenn på lidelsen for vårres skyld
Overgrep mot jorda kor vi vokste opp
Men du har ikke sagt at du kan gå på vann
I en verden kor alt anna går på strøm
Men hvis ikke du kan gjør noe med det her
Kem skal da lev opp til vårres drøm?
Om alle bare går og hold for øran
Kem skal da hør vårres bønn?
Om alle bare går og lukka øyan ...
Finn fem feil, og du vil finn fem til
Og bomullsproduksjonen e helt ute av kontroll
Tjueni tusen liter vann per kilo
Du og verden utvikla et mistillitsforhold
At du e inne på noe, e d ingen tvil om
Når du snakka om blodige appelsina og kakaoslaveri
At verden e i ferd med å gå tom for fosfor
Du trena ikke lenger, det e misbrukt energi
Men søppelfjellet voks allikevel
I takt med karbonfotspor
Koffer skal man kjøp nokka som man ikke treng
En pengeseddel, si du, e din stemmeseddel
Du hadde noen du støtta, men e det fler igjen?
Når dommeren bytta hatt til hette
Og blir til bøddel
Og du klar ikke lenger å fortell noen ka du mein
Du har skjønt at kunnskapen den gjør en ulykkelig
Men du treng ikke hjelp, nei, du skal stå på egen bein
Æ begynn å bli redd for dæ, min kjære samvittighetsflykting
For du vet ikke lenger ka du trur på
E du blitt en fake feig forræder?
Æ står ved di side, står og ser på
Finn fem feil, og du vil finn fem til
Du viste mæ en anna vei, en anna sti
Den ga mæ trua på organisk jordbruk
Et stille liv i fred og kjærlighet i det fri
Langt bort fra stress og depresjon og manisk forbruk
Men alt blir galt, samme faen, uansett ka vi gjør
Økologisk mat, det kan visst ikke mett oss alle
Vi lev på luft og kjærlighet og havregrøt og venta
Mens kjærligheten drukna i eder og galle
Du har bidd så tynn, så tynn, kjære
Du har bidd så, du har bidd så gammel
Nu, nu klar æ snart ikke mer
Finn fem feil, og du vil finn fem til
Æ e nok kun en mann og ikke en maskin
Æ vil bare gi dæ trygghet i ei utrygg fremtid
Sammen e du og æ ganske fin
Aleina, hver for oss, e vi nesten ingenting
Men vil du ha mæ, så e æ din