Æ skulle vær så sterk Æ kunne ikke vis svakhet, nei Stå for det æ har sagt Og aldri ta noe tilbake, nei Æ kasta mursteina De ble til en vegg, til et fengsel Andres forventninga til ka æ skal prester, kem æ skal vær Æ klar ikke lenger å tenk sjøl Så æ stengte dæ ute i regnet, i lengsel Etter den du en gang hadde vært Du drømte om ei tid Du lengta etter den dagen Når vi to skulle bli fri Når kunne legg den her plata bak mæ Vi drømte om et liv Barnevogn og bryllupsfeiring Men først måtte æ vær kreativ og gjør dæ stolt Gi fire års regjeringstid ei meining Æ prøva å finn mine sterkeste sida Og gi dæ tru på fremtida Og i noen øyeblikk, som når æ skriv det her Ser æ en klar kontrast mellom den æ e og den æ vil vær Og æ ser kordan æ kan bli din igjen Inntil anger og skam henta mæ inn igjen Æ skulle vær så sterk Æ kunne ikke vis svakhet