Betongtro Du falt sammen, ikke mer igjen av dæ Kan du bære fjeset ditt? Kroppen din har spilt fallitt Det va ikke mer, hvert ord e et hvisk Fargan blåst ut som en vinter-bjørk Det var ikke mer, du blir aldri frisk Et liv med brukket, kroka (fjern komma) rygg. Hver blindvei, hver drittdag, hver time Vente gjennom evige døgn Hver pille, hver linje, hvert åsted Bak en eviglåst dør Lampa i taket e din beste venn Og veggan dem virke å kjenn dæ igjen Ser du mæ nu? Fra da dommen var falt, Dømt til et liv utafor alt. Alle døra lukka for mæ Ingen salve, ingen prest Siste natta i arrest