Om morningen når solen skinner over det stille landet Disen stiger fra den dype dal hvor ligger et stilt vatn Og kjærtegner landskapet på veien opp til det høye fjell Flytter seg sakte i den mystiske fargerike skog Om morningen når jorden ble klemmet av den tidlige frost Alt sovner så fredelig under de hvitte iskrystaller Løvet skjelver i den lille stigende bris fra norden I skogen, de siste eldfarge løv sakte faller ned I morges igjen ser ei kvinne dypt i det fjerne Og hun gråter gylne tårer som fryser i høstfavnen "Skal han komme tilbake til meg, min kjære elskling Han hadde gitt sitt eget liv for å beskytte meg Men mitt liv betyr ingenting uten ham ved min side Hvor er barna som leker i engen... dem som minner meg om deg..."