I dette savn Dine øyne nar meg Du ser mey Yjennom lys og dimmet mørke Slik en endeløs reise Fra min sjels uendeligher Vil dette ðli en reise Fjernt hinsides alt liv? Ingen tegn meg skjenkes Men fortsatt leder du meg Jeg faller, vil ikke ðe Til sist, i uvisshet legger Du meg ned pa dysterhetens sletter Mine øyne vil aldri vaere ðlindet igjen Han faller, uten tale I hans tausher lar jeg ham synke ned På de å så dystre sletter I hans sjel, en fred Talte trolldoms ord Slynges hen til dyðdene Ved dette ensomhetens øyeðlikk