Tiden en kommet som engang var fortalt Der menneskets verden i sorg bli lagt Tre kalde vintre legger sin bleke arm Rund Mannheims frostbetonte land Et skall av skjebnens dystre tone Setter sprekker i dodens frosne krone Sulten venter verden derunder Forbi porten og Hels ulvehunder Fra en verden av evig fortapelse Til en annen med boddelens fortatelse En hyklersk strid blant levninger Fortapt i vinterdod Graver apne pa snoen sa blodrod Liv gar tapt ved fiendens og ens egen hand Spunnet blir nornenes skjebnesband Lagt i frossen aske Den fortviltes kamp- Tarer bundet til evighet Alle smertesk rik samles- Til helvetes borgens profet Sa trist alt er- Det sorgelig fortalt Farvel- En tom evighet, alt er forfalt Tid er ei tid her mer Liv er ei liv noensted Et oye kan ei som et oye se Forsvunnet er alt folk og fe Horer ei en vissen tone mer Sanser intet, foler intet Vinterdoden flere hundre dager lange Tok alt. men vent.