Jeg er en seiler på livets hav På tidens skiftende bølge Den Herre Jesus meg kursen gav Og denne kurs vil jeg følge Jeg stevner frem mot de lyse lande Med livsens trær på de skjønne strande Hvor evig sol og sommer er Iblant jeg seiler for medvinds bør I andres kjølvann og følge Som just lik meg denne reise gjør Hen over jordlivets bølge Og havet smiler, og solen skinner Min dag så stille og blid henrinner Mens vinden fyller alle seil Men ofte ensom i brott og brann I uværsnetter jeg seiler Da ingen kjenning jeg har av land Og intet fyrtårn jeg peiler Men når jeg nær tror mitt skip begravet Da kommer Jesus på bølgehavet Om først i siste nattevakt La ankret falle! Jeg er i havn I ly for brenningens vover! Jeg kaster meg i min Frelsers favn Han som har hjulpet meg over Og kjente, elskede stemmer kaller Mens ankret sakte og stille faller I evighetens lyse land