Ei hand stryker vart over febervåt hud Ei kvinnehand En gang bar den gullring som 18-års brud Ei kvinnehand Fra tidligste morgen til seneste natt I arbeid og våking den ansvar har tatt Ei kvinnehand Hvem rørte vel vogga når barnet gråt Ei kvinnehand Og hvem skiftet bleien når den ble våt Ei kvinnehand Hvem lærte de små å aftenbønn be Og tillitsfullt kneppe små hendene Ei kvinnehand Hvem kunne vel kjærtegne ømmere enn Ei kvinnehand Og hvem skrev vel rødmende ord med ei penn Ei kvinnehand Si hvem strikket sjøvott til fiskeren sin Og hvem gjorde heimen så velstelt og fin Ei kvinnehand Hvem stryker så sorgtung et sykdomsblekt kinn Ei kvinnehand Hvem kjenner det kaldt her ved avskjedens grind Ei kvinnehand Nå spilles det opp til den siste dans Hvem fører så tappert og uten stans Og stryker en tåre fra kinnet hans Hans kvinnes hand