Jeg går sjelden ut på byen Men det skjedde noe på fredag Noen venner skulle feire 40 år. Stemninga var god, Vi hadde mye rart å le av, Og vi skyldte ned lengsel etter vår. Innerst i et hjørne, Fikk jeg syn på noe kjent, Et ansikt som jeg nesten hadde glemt. Du vinket og du smilte, Og jeg husket tid og sted, Men jeg klarte ikke huske hva du het. Du var jenta med det lange lyse håret Hu jeg gikk med første året, på gymnaset 92 til 93. Jeg var gutten som satt foran deg på rekka Han som aldri kunne leksa, men som fikk deg til å le. Og gjennom hele kvelden Satt vi der og delte minner Fra ei tid som var bekymringsløs og fri. Du var lei det liv du levde Du satt i gamle spor Og du håpa på ei ny og bedre tid. Jeg skulle gjerne ringt deg Ville møte deg igjen Kanskje kan det lede fram til noe mer. Men det finnes et problem Som jeg først må finne ut av For jeg glemte jo å spørre hva du het. Du var jenta med det lange lyse håret Hu jeg gikk med første året, på gymnaset 92 til 93. Jeg var gutten som satt foran deg på rekka Han som aldri kunne leksa, men som fikk deg til å le. Du var jenta med det lange lyse håret Hu jeg gikk med første året, på gymnaset 92 til 93. Jeg var gutten som satt foran deg på rekka Han som aldri kunne leksa, men som fikk deg til å le. Du var jenta med det lange lyset håret, Og jeg fikk deg til å le.