Alltid når jeg ser tilbake,
Kommer bilder som viser seg frem.
Noen er vakre og gode, et minne fra barndommens hjem.
Jeg husker med glede på henne, som alltid gav av sin tid, hun tørket bort motløse tårer.
Var omtenksom, så god og så blid.
Kjære farmor jeg glemmer aldri skjønnheten din, å din stemme, vakker og myk å så kjærlig å fin.
Kjære farmor, selv om du ikke er her hos meg, så er du hos meg likevel om du tok farvel, glemmer jeg aldri deg.
Så er du hos meg likevel, om du tok farvel glemmer jeg aldri deg"
Farmor har reist opp til himlen, sa mamma en dag jeg kom hjem.
Jeg gråt mine modige tårer, en guttunge på bare fem.
Utrøstelig gikk jeg alene, men plutselig hørte jeg en som sa: lille vakre og vene, vi møtes nok en dag igjen.
Kjære farmor jeg glemmer aldri skjønnheten din, å din stemme, vakker og myk å så kjærlig å fin.
Kjære farmor, selv om du ikke er her hos meg, så er du hos meg likevel om du tok farvel, glemmer jeg aldri deg.
Så er du hos meg likevel, om du tok farvel glemmer jeg aldri deg"
Kjære farmor jeg glemmer aldri skjønnheten din, å din stemme, vakker og myk å så kjærlig å fin.
Kjære farmor, selv om du ikke er her hos meg, så er du hos meg likevel om du tok farvel, glemmer jeg aldri deg.
Så er du hos meg likevel, om du tok farvel glemmer jeg aldri deg"