Eg har ikkje hørt i frå deg på all den tid
Finnes du fortsatt der inni ditt Paris?
Om du nå står med et brev i hånd
Må det vær skjebnen som vil det sånn
Her er alt som før. Mine knær er blå
Litt av meg dør for kvert år som går
Om vinden snur seg og slår meg ner
Sko eg reist meg opp om bare du var her
Min Marlene
Eg trenger deg nå så kom heim igjen, min Marlene
De er blitt til jord, ord som falt i fjor
Det finnes ord som gjekk i krig for oss to
Kommer du deg ut om du går langt nok inn?
Må det alltid vær alt eller ingenting
Her er alt som før. Mine knær er blå
Litt av meg dør for kvert år som går
Om vinden snur seg og slår meg ner
Sko eg reist meg opp om bare du var her
Min Marlene
Eg trenger deg nå så kom heim igjen, min Marlene
Koffor skriver aldri du til meg, min Marlene?
Som om eg aldri fantes eller finnes igjen
Du sa eg var perfekt i ditt scenario
Eg elsker deg for alltid. Det var dine ord
Her er alt som før. Mine knær er blå
Litt av meg dør for kvert år som går
Om vinden snur seg og slår meg ner
Sko eg reist meg opp om bare du var her
Til mitt ansikt de sa: Den kommer aldri den dag
At me får gå gjennom porten i lag
Så om du hører mine ord, Marlene
Eg trenger deg nå så kom heim igjen, min Marlene
Eg trenger deg nå så kom heim igjen, min Marlene, min Marlene
Eg trenger deg nå så kom heim igjen, min Marlene, min Marlene
Hadde du kjent meg igjen blant
Vrimmelen? Blant vrimmelen? Min Marlene?
Om du så meg nå, h
Adde du kjent meg igjen, blant vrimmelen? Min Marlene?
Ville du vært en engel igjen? Engel igjen? Min Marlene?
Heller her enn inni Himmelen, inni Himmelen, min Marlene
Om du bare var her til å sjå på, til å sjå på, til å sjå på
Om du bare var her til å tru på, til å tru på, til å ta på
Om det så bare var for et sekund, et sekund, et lite sekund
Om du bare var her til å sjå på, til å tru på, til å ta på
Om det så bare var for å...
Om det så bare var for å...
Om det så bare var for.