Ta meg med
Tekst/ mel: H. Grønhaug
Eg sitter i en krok
Og eg sitter trangt.
Fornuften e' på ferie
Og tiden har tatt fri.
Eg skåler flott i hytt og vær
Og skryter uten skam,
Eg snakker som en foss,
Men eg har ingenting å si.
Ikkje spør om ka eg gjør her,
Eller koffor eg kom.
Det raker ikkje deg,
Og eg har lov te se meg om.
Eg fisker over bordet,
Håper på et napp,
Eg håper på en mulighet
Før muligheten går.
Men muligheten kjeder seg,
Og sjøl om eg e' kjapp
Har eg ingen garanti for at
Eg høster der eg sår.
Eg skjelver under snippen.
Okei; det står på meg!
Det synger gjennom skallen:
Å Marie, eg ve hem te deg.
Ta meg med!
Ta meg med!
Vær så snill
Å ta meg med.
Eg har ventet altfor lenge
Og eg håper du kan se.
Eg ikkje som de andre;
Eg e' ærligheten skjøl,
Eg ska gjøre alt du ber om!
Vær så snill å ta meg med...
Hun tømmer sin Bacardi
Og smiler reservert.
Eg prøver å fortelle
At eg egentlig e' grei.
Hun sier:"Det e' seint!"
Og eg svarer elevert:
"Ska' vi spleise på en taxi?"
Men hun svarer nei!
Eg e' klistret inn te veggen
Når hun reiser seg og går.
Det e' langt over midnatt
Og det snør –
Utenfor.
Ta meg med!
Ta meg med!
Vær så snill
Å ta meg med.
Eg har ventet altfor lenge
Og eg håper du kan se.
Eg ikkje som de andre;
Eg e' ærligheten skjøl,
Eg ska gjøre alt du ber om!
Vær så snill å ta meg med...