Kald, klein og kadaver
Tekst/ mel: H. Grønhaug
Eg sto i garderoben
I undikk'en og skjorten.
Då det kom rykte om fyken
For tolv- te fjorten.
Eg var nummer tretten
Det var fredag og regn.
Eg ringte te damen
Og sa eg ble sein...
Eg raste inn te sentrum
Eg så grått og tenkte svart.
I smuget bakom Bangla
Var det mørkt og luktet rart.
Det ble nye venner, åpne kraner,
Rabling på tapeten og betaling i bananer
Eg var:
Kald, klein og kadaver.
Kald, klein og kadaver.
Kald, klein og kadaver.
Siste glass var drukket ut og verten svarte nei.
Og han så sto i døren ville hjelpe meg på vei:
Ut på vidden, gjennom gaten,
Takk te Gud & Fedreland og tusen takk for maten
Eg var:
Kald, klein og kadaver.
Kald, klein og kadaver.
Kald, klein og kadaver.
Enno fins det båter som krysser alle hav.
Enno har eg drømmer eg har lov å flire av,
Men sjøen luktet diesel og stjernene sang
Det var som eg så Vågen for aller første gang
Siste glass var drukket ut og verten svarte nei.
Og han så sto i døren ville hjelpe meg på vei:
Ut på vidden, gjennom gaten,
Takk te Gud & Fedreland og tusen takk for maten
Eg var:
Kald, klein og kadaver.
Kald, klein og kadaver.
Kald, klein og kadaver.