Fyr i frakk
(Tekst/mel: H. Grønhaug)
Eg la frakken på krakken,
Eg la hatten i baren.
Han som skjenket ølet
Va'kje gamle karen.
Eg fikk et glass som eg hylte ned
Og då det var tomt, fikk eg ett glass te'.
Eg la frakken på krakken,
Eg la hatten i baren.
Hun hadde nydelige tenner
Og dårlig smak.
Hun var gift med en fyr
Som aldri tok et tak.
Mens hun snakket satt eg helt i ro,
Eg hadde gamle sokker i nye sko.
Hun hadde nydelige tenner
Og dårlig smak.
Hun ba om en enkel Cinzano.
Eg spurte: "Har du vært i Milano?"
Eg enset en eim av guano
Og litt oregano.
Hun sa: "Kor kan vi gå?
Du vet du hører så mangt.
Frem og tilbake
E' dobbelt så langt."
Eg satt og siklet som en hund,
Og vi holdt kjeft en liten stund.
Hun sa: "Kor kan vi gå?
Du vet du hører så mangt."
Hun begynte å rote i bagen.
Eg merket at hun tok meg på leggen.
Eg sa: "Eg har en hybel i Dreggen" –
Og glodde i veggen.
Eg tror eg har lyst til å
Glømme den kvelden.
I fra første slurken
Til eg krøp under fellen.
Eg disket opp med chips og nøtter,
Det var jubber i teppet, det var øl i bøtter.
Eg tror eg har lyst til å
Glømme den kvelden.