Vateren (Tekst/mel: H. Grønhaug) Min oldefar var jeger, Han jaktet jerv og bjørn. Han jaget hjort i skauen, Han speidet etter ørn. Og når det skyet over Med regn i søkk og kav Fant han seg et sted i le Te' været stilnet av. Min bestefar var bonde Med muskler ut av stål. Han spadde opp poteter, Han dyrket løk og kål. Hver gang høsten sviktet Som en slu og troløs venn Tok han tak i spaden sin Og begynte om igjen. Faren min var snekker, Han reiste over alt. Han bygget hus for høy og lav Og frøs når det var kaldt. Når verden gikk av skaftet, Og det hender det han gjør, Holdt han fast i hammeren Te verden ble som før. Eg har en gammel vater Som eg arvet av min far. Og vateren te gubben E' det fineste eg har. Når verden går på skakke Og eg kjenner eg blir gal Holder eg i vateren Te' verden blir normal!