En kjedelig sang
(Tekst/mel: H. Grønhaug)
Det e'kje nokke nytt,
Men eg e' pokka nødt te fløtte meg igjen.
Det e mer enn midt på natten
Så eg flykter uten nokke om og men.
Huset ligger stille
Så eg stikker te' en gammal venn.
Eg tar dynen under armene
Og trakker inn te' sofaen igjen.
Eg har vekket deg og hvisket,
Eg har dultet men det hjelper ikkje stort.
Eg har kremtet og forklart deg at du snorker,
Men det skull' eg ikkje gjort.
No prøver eg å sovne inn,
Men timene går altfor fort.
I stuen e det kaldt og fælt
Og sofaen e altfor kort.
Det kverner inni hove'!
Det gnurer gang på gang!
Eg klarer ikkje å sovne!
Eg grubler og eg gnager
Mens eg gnukker
På en kjedelig sang.
I huset e' det stille
Eg kan høre at det drypper fra en kran.
Eg kunne luftet vettet hvis eg ville
Og eg hadde en altan.
Eg ligger her og banner,
Men å snakke med seg sjøl e' bare tull.
Utenfor e månen – han e edru
Sjøl om han e full.
Det kverner inni hove'...
Eg ligger her og vrir meg
Det e' kjølig og eg finner ikkje ro.
Eg merker at det trøkker,
Eg står opp igjen og tar en tur på do.
Eg har prøvd å telle steiner eller sauer,
Men det hjelper ikkje no.
Og mens vekkerklokken tikker gjennom natten
Blir eg liggende og glo.