Nede på bunnen i det mørke hav. Sitter en liten djevel og gråter. Og vi synes alle synd på han, Til han begynner å le. Da først ser vi alvoret i det. Er det mørke skyer på himmelen, Som kommer seilende med vinden. Og solen skulle stått opp og varmet min kropp, Men den har allerede gått ned, Gått ned i havet et sted. Og hvordan føles det å være levende Jo takk du, så lenge jeg flyter Og hvordan føles det å være svevende Jo takk du, så lenge jeg holder Og Hvordan føles det å være levende Jo takk du, så lenge jeg holder, hodet over vannet Vi hører det blafrer i flaggermusvinger. De er lette å fange, men vi kan ikke sitte stille lenger. Det er til månen vi må forholde oss. Den er som sne, når det glitrer i vannet. Og mye skjer mellom fire vegger. Vi tenker, det er visst derfor vi er. Og solen skulle stått opp og varmet min kropp, Men den har allerede gått ned, Gått ned i havet et sted. Og hvordan føles det å være levende Jo takk du, så lenge jeg flyter Og hvordan føles det å være svevende Jo takk du, så lenge jeg holder Og Hvordan føles det å være levende Jo takk du, så lenge jeg holder, Hodet over vannet