Det å innse at ting e som de Det går fint kjære Men æ ser dæ Aleina i et dobbeltsete Det e en kamp til som skal spilles Et siste ord som skal sies Nu e ting blitt mitt Og ditt æ som sku hold dæ nært uansett ka Men vi blei plutselig noe anna Kunne du Holdt mæ, igjen Så det slapp å svi Sjøl om vi har satt To strek under svaret æ som sku hold dæ nært uansett ka Men vi blei plutselig noe anna Plutselig noe anna Vi møtes en plass der alt e vagt og usagt Men i tåran dine ser æ klart æ som sku hold dæ nært uansett ka Men vi blei plutselig noe anna Plutselig noe anna