Det e rart å skjønn kor fort æ gløm Ka lykken skjula i skjøtan mellom øyeblikk når vi ikke følg med Det e som å prøv å husk en drøm Som ligg og slura bakerst i bevisstheta Og æ klar ikke se Om det e mennesket æ nu har blitt eller dyret æ alltid har vært Som ikke klar å slå sæ til ro øyan dine fanga mæ I et bur av skyhøye forventninga Og æ får ikke fram At æ e like svak som dæ Så du trur at styrken min e redninga og vinen blir til vann Men æ sir ingenting Livredd førr å si i fra Og du kler tvilen din ut som en anklage og bygg en mur av peikefingra Vi som va de eneste E blitt til dråpa i et hav Av gamle spørsmål dratt på leiting etter svar og vi har skapt en karusell som gjør mæ kvalm men æ nekta å gå av Før æ har sirkla inn kor utgangspunktet va Og korhen det gikk galt Det e rart å skjønn kor tia går At fjernkontrollen sakte blir tom for batteri Og at livet e fatalt Kjenn panikken klem ei kald klam hand Rundt ungdomshjertet ditt i det du får klarhet i at det her e din kanal Da e det godt æ vet at æ ska se tilbake hit og se et gammelt og falma bilde Ramma inn av lettlurt nostalgi Vi som va de eneste E blitt til dråpa i et hav Av gamle spørsmål dratt på leiting etter svar og vi har skapt en karusell som gjør mæ kvalm men æ nekta å gå av Før æ har sirkla inn kor utgangspunktet va Og korhen det gikk galt