Av drue kvinna præssa mæ, mens de sang solas pris Me mjuka leppa kyssa di kvært et ænkelt gyllent bær Og trødde mæ med nakne bein, med lyseraue tær I kjellarn lå æ i årvis i gravas stille ro Blei fyldig, ruinn og duftande, som rosa bak et do Med andakt ble æ skjænka opp ved mang en konges bord Di priste mæ og kailte mæ en gudedrekk på jord! Så kom æ hit te Svalbard med de bæste tanka på Å gjøre livet lysare, og himmeln meire blå I nippetakt og følelse, på edle drikkers vis Mens vakre kvinna nynna ømt sin sang te druens pris Sånn gikk det ikkje! De skjenka mæ i sennepsglass og i hanklause krus! De blainna mæ med Solo og søl, med vainn og farga brus! No ønske æ mæ heim igjen, te Sydens skjønne lainn Kor ingen bælme mæ som saft, og blainne mæ me vainn Kor ingen bælme mæ som saft, og blainne mæ me vainn!