Enkel fryd er óg en dyd Og lykke i seg selv en pryd Og de som rakker livet ned De setter skam i lykkens sted Hver lyst hver elskov skal betvinges Med skam skal vi betinges Deres syke sjeler Kun ved det syke dveler Av friskhet de smaker kun tørke Av lyset de ser kun det mørke Av ømhet de freser i sinne Av godhet er det intet i minne De slemme der hører jeg hjemme Det er tryggere her enn der fremme Deres troskap klinger som bannskap Det er dem som er gudenes mannskap De maner skrømt til dommer De stjeler liv og gir som pant En evighet som lik Da blir kjærligheten fant Med glor og geil bli vi bekuet De har din lykke til seg truet Forsverg din livsrett Forsverg kun nuet Av lykke du sjenkes kun smuler Og blaffet av skjønnhet er kun visne sommerfugler Av håp er det ikke en dråpe Av storhet de ser kun det beske I nid de byr deg ventetid De mer enn hjerne deg berøver Alt du vinner alt du øver De vanner farger ut i livets malerskrin Sky slike knugne sinn Og nyt kun modig livet Og la de andre låse perleporten sin