Ingenting blir noen gang som før Før kommer aldri mer igjen Mørket rår når endog håpet dør Sorgen er en dyster følgesvenn Livet er så sårbart og så skjørt Før det står i blomst kan det være over Historier om undere har vi hørt Trassig liv som trosser alle lover Men ikke denne gangen, ikke nå Vi så livet reise seg og gå Gi dem evig hvile, Herre Hold lyset høyt så de finner veien hjem Gi dem evig hvile, Herre Og må evig lys skinne på dem Det gikk sin vei, men vi så ikke hvor Det kjempet som besatt før det forsvant Med fordervelse og sorg i sine spor Ga selve livet tapt og døden vant Nå sørger det krumbøyd og forlatt Det liker ikke å tape noen slag Det hegner om en glo, et frø, en skatt Og skal igjen stå rakrygget en dag Om ikke denne gang, ikke nå Så skal det atter reise seg og stå Gi dem evig hvile, Herre Hold lyset høyt så de finner veien hjem Gi dem evig hvile, Herre Og må evig lys skinne på dem Gi dem evig hvile, Herre Hold lyset høyt så de finner veien hjem Gi dem evig hvile, Herre Og må evig lys skinne på dem