Hoppkanten nærmer seg, jeg satser, så er alt borte Flomlyset ble slått av og min første tanke er: "Nå har jeg gjort det!" Stiv av skrek, min strake kropp skriker et stille "stopp!" Jeg skulle aldri begynt med hopp, men stavsprang... Og jeg som ikke torte Her er så mørkt som i en grav og alt jeg ser er byen i det fjerne Er det noen der i kveld som har det leit så bytter jeg gjerne Selv er jeg på full fart ned, en hopper er jo ofte det Men som regel kan en hopper se Og alt jeg ser er en og annen stjerne Vår tanke går i kveld til dem som mistet lyset midt i Satsøyeblikket, for dem som synes alt gikk skitt i Nitti, i nitti, i nitti metersbakken Snefnugg fyker fort forbi, jeg kjenner luften mot mitt ansikt strømme Men ingen ser mitt hopp i kveld, så jeg hopper bakken ned i drømmen I kveld så er jeg mesteren, Weisflog, Ploc og Nykanen Ikke sistemann i treningsrenn Hvor fatter'n kom og ble satt til å dømme Et treningsrenn en vinterkveld, strømmen går og flomlyset forsvinner På hoppkanten så satser han, en red ung mann og ingen typisk vinner Ingen har ham siden sett Han forsvann i sveven rett og slett Så faren hans fikk endelig rett At nordmann hopper lenger enn finner