Jeg elska alle dine smilerynker Men også de fra lengsel og fra savn Vi var som to skipskamerater på det store havet Vi trengte aldri mønstre av i noen havn Nå er jeg kun en syngende tigger i din bakgård Eller en selskapssyk hund ved din fot Du var mitt fyrtårn der i mørket Du var et Mekka jeg kunne vende meg mot Det var vel fordi at jeg elska deg Bare, bare, bare elska deg Du ga meg livet, hjalp meg finne en vei Ikke rart i at jeg elska deg Jeg elska dine stille kulper Men også dager du gikk vilter og stri Når snø og is bare smelta rundt deg Du fossa fram imot meg lykkli', sint og fri Og ungjenta jeg savna kom tilbake Og ho pusta liv i mine gamle glør Fra våre skuldre falt det år, falt det byrder Og hjertet ble en vidåpen dør Det var vel fordi at jeg elska deg Bare, bare, bare elska deg Du ga meg livet, hjalp meg finne en vei Ikke rart i at jeg elska deg Men skyggene fra alt vi skulle gjort Sammen ble for lange Og kvelden den bar med seg Både oppbrudd og høst Og bulker, sår og skrammer Hadde blitt så alt for mange Vi søkte hver vår ensomhet Da vi sku' gitt hverandre trøst Var det fordi at jeg elska deg? Bare, bare, bare elska deg I alle mine motbakker så venta du på meg Og døra mi står åpen og jeg venter på deg Og døra mi står åpen og jeg venter på deg