Pust Pust Pust, bare pust helt rolig La denne varme sommernatta bli til dag La alle dine masker få falle Så mange år du bar dem, lag utenpå lag La denne stranda her syd på koster Fortsatt varm etter sommersol Ta all vekta fra kroppen din Vår Herres lenestol. Noen ganger må du bare. Vente litt på sjelen. Sånn at den finner frem til deg. Ja, noen ganger må du bare, Vente litt på sjelen. Så ikke gå din vei. Bare pust. Ja, pust bare dypt og rolig. Alt du har er denne stunden her og nå. Bakover er alle veier stengte. Men framover er det tusener du kan gå. Men alt blir bare skygger, Hvis du farer for fort forbi. Og gresset visner foran deg, Når du aldri tar deg tid. For noen ganger må du bare Vente litt på sjelen Sånn at den finner frem til deg Ja, noen ganger må du bare Vente litt på sjelen Så ikke gå din vei Du sa; Jeg har levd for mange år På baksiden av stillheten I støyen ifra ensomme stunder Og usagte ord Jeg har gått så mange mil I ei anna jentes sko Har slitt ut så mange drømmer Om et sinn som falt til ro Men pust Ja, pust, bare pust helt rolig La naturen få bære din vekt La gårsdagens byrder få seile Snart er mulighetenes frokostbord dekt Du er stor nok, men vil bli større For du er liten, ensom og redd Men legg deg ned Snart kommer jeg med kaffe og et pledd For noen ganger må du bare Vente litt på sjelen Sånn at den finner frem til deg Ja, noen ganger må du bare Vente litt på sjelen Så ikke gå din vei Bli hos deg Ikke gå noens vei... Bare pust Bare pust Pust Pust