Refr: Løft meg opp fra veien ned Når du har sett alt du ville se Løft meg opp, vi'kke være ifred Opp min venn fra veien ned Jeg tenner et lys her i vinduskarmen Et stille tegn, går du veien forbi Smyger meg tilbake inn i sengevarmen Tenker på alt jeg aldri turde å si Som at kjærlighet er svaret Hva var det nå spørsmalet egentlig var? Har savna deg av tusen gode grunner Nå inatt er det særelig to Den trygge tyngden mot brystet og armen Lyden av en pust som faller til ro Og det er mye det som vi kan leve med Lar vi fortida være ifred Kanskje Gud er som deg og meg En sliten sjel på vei Gjennom tusen nyanser av grått.