Jeg burde studert mer og lest flere romaner og fagbøker
Forsøkt å skrive mere om livet I mine dagbøker
Men jeg er for rastløs og for ukonsentrert
Selv ikke livets skole lar meg bli uteksaminert
Burde satt av spenn å spart til personbil og bolig
Men at det skjer er lite trolig
For jeg er så jævla utolmodig
Jeg svir av det jeg tjener, det med spenn det er skremmende
For pengene de brenner straks jeg får dem mellom hendene
Må skjerpe meg for snart så går det siste toget
Burde gjort alt for å nå det men
Hvis det går så går det
Forstå det fra mitt ståsted
Ser jeg barndommen som ett åsted
Og jeg er brått et spedbarn som forsøker å gå selv
Det blåser hardt på toppen men etter regn kommer solskin
Det er en god ting
Så jeg smiler selv om jeg pisser I motvind
Sjekk selv, teksten er tragisk
Så vekk meg, forløs meg, å gi meg en smak av no magisk...!
[Reff x2]
Vekk meg, forløs meg, å løft meg opp.
Av jord, av sjel, av ånd og kropp
Men ingenting svarer meg når jeg ber
For jeg er de ting som aldri skjer!
Ja, ja, jeg veit!
Ja, ja, jeg veit!
(Huh)
Burde skjønt forlengs jeg ikke var no superhelt
Burde stoppa helt opp å heller kule'n litt
Burde skulka unna jobben og gått tur I stede
Senka tempoet helt og tatt en ukes ferie
Jeg er utvilsomt
Begynt og bli som, de som
Ikke gidder bry seg men gi faen
Så det skurer og går, en uke blir år
Det er ikke mye å juble for
For det jeg driver med er neppe viktig
For det brenner ikke I meg eller kjennes rikig
Alt er flyktig, gi meg no håndfast
Et håndtak å holde fast I et stormkast
Please gi meg et kart og en plan
Noe jeg kan følge fra dag til dag
En fasit noe å følge slavisk
Vekk meg, forløs meg, å gi meg en smak av no magisk
[Reff x4]
Vekk meg, forløs meg, å løft meg opp.
Av jord, av sjel, av ånd og krop
Men ingenting svarer meg når jeg ber
For jeg er de ting som aldri skjer!
Ja, ja, jeg veit!
Ja, ja, jeg veit!
Ja, ja, jeg veit!
Ja, ja, jeg veit!
Jeg veit, jeg veit, jeg veit, jeg veit, jeg veit, jeg veit, veit
(Vi er de ting som aldri skjer, vi er de ting som aldri skjer...)